Marstein Fyr - midtveis i Caledonienkanalen [andre brev]

Varm dag ved Fort Augustus midtveis i Caledoniakanalen. Det er 26 grader i skyggen og vi tenker på dere i Nord- Norge som etter det ryktene sier, bare har regn. Vi soler oss og leser dårlige romaner i dag. Dette er andre hviledag etter Bergen. Turen over Nordsjøen startet dårlig. Mye rulling i mange timer, og noen ble grønne i maska. Ut på natta roet det seg og vi opplevde en vakker solnedgang og soloppgang. Vi brukte 4 døgn over Nordsjøen. Første og andre dag gikk greit, vinden ble etter hvert rolig. Tredje natt ble det stille, da lå vi midt mellom Heimdal og Frigg plattform og bare rekte nordøst. vi brukte bare motor; Litt vind - vindstille – litt vind ... Vi tok bilder og tenkte på Frigg som mønstret av i Bergen. Og hele det siste døgnet gikk vi for motor. Men Nordsjøen var altså en positiv opplevelse. Mange borerigger der. Vi kom for nært en på britisk side og ble ropt opp på VHF`en og vi var ”very sorry, very sorry, sir!”

Det er en unik opplevelse å seile på nesten stille hav om natten. Vi tror ikke vi har opplevd slik stillhet før. Bare hav og lyden av bølger som slår mot skutesida og seilskuta som knirker. I mørket blir dette veldig spesielt. Det var lite trafikk – bare noe trålere som lot som de ikke så oss og som vi måtte rope på. Lurer på hvorfor de er så sure på oss seilbåter?

4 dagen fikk vi selskap av en flokk delfiner som lekte rundt båten. Dette var meget populært hos både store og små. Vi kranglet litt om det virkelig kunne være delfiner og måtte konferere med Jarl på land (han som vet mest om natur i familien). Han kunne fortelle at delfiner drar på sommerbesøk hit til Skottland og dermed tror vi det vi så. I ettertid har andre båter fortalt om samme opplevelse. Noen har sett dem bare noen sjømil ut fra Stavanger.

Inverness var en mye større by en vi hadde trodd. Her har vi nok gjort for lite research på forhånd. Andreas og Gert var sjokkerte over at alt stengte kl. 24 en lørdagskveld, pga. ”portforbudet”, som visstnok gjaldt for hele UK. Ingen gatekjøkken – ingen nattklubber. Hjelp, hva slags land er vi havnet i? Ikke rart uttrykket ”nanny state” kommer herifra. Ellers fikk deler av mannskapet med seg ”Highlands games” og pubbesøk med sekkepipekonsert, mens andre gikk en lang og koselig spasertur på vakre skogstier langs kanalen, Highland games var mest et tivoli, kombinert med sleggekasting og tømmerstokkkasting. ADVARSEL: for alle som tenker å reise til UK, pass på! Finn en nattklubb før kl 12, ellers kommer du til å oppleve litt av et kultursjokk, med politibiler igjennom gatene og politi på hvert gatehjørne, og mat får du heller ikke kjøpt, de stenger nemlig halv ett!

Vi har fått ny flaggstang i år. Den gamle var for nært blokker og tau og det gjorde at flagget satte seg fast og gjorde det vanskelig å få ned seil. Nå trodde vi at problemet var løst, men den gang ei. Vel i havn i Inverness måtte Gert i båtsmannstolen og ble heist opp i masta for å løse flagget. Trygve syns dette virket både skummelt og spennende. Det synes han også at et besøk på Urquhart castle var , men tødde opp etter hvert og torde til og med å se inne i fengselet. Der satt det en fange som lignet et norsk troll. Kummerlige forhold for fanger i gamle dager, gitt!

Trygve trives ellers veldig godt på båten og det er først nå han ser noen mening med å gå på land. Han har et forslag til egen reiserute, han mener vi skal dra til spania - så Haugesund og til slutt til Australia og han vil gjerne at Tobias, bestekompisen fra barnehagen, skal være med. Han underholder seg mye selv med å klatre i rigg, bade i stampen på dekk og bruker ei blåse som hoppeball. Så har han veldig omsorg for svaner og ender. En dag forsvant halve brødet vårt! Aller best liker han å seile. Han sovner som en stein hver kveld og er glad og fornøyd. Han gleder seg til tante Ingjerd kommer om bord.

Å sluses gjenom kanalen er spennede. Her må du være topp kosentrert på oppgaven og hale inn tau etter hvert som vannet stiger. Det er her vi har truffet flere norske båter. Vi har hørt at det er 17 norske båter på tur. Vi har møtt "Helmax" fra Ålesund og "Ida" fra Trondheim, men vi lurer på hvor "Loffen" er? To unge gutter i en liten seilbåt som vi møtte i Måløy. De skulle samme vei som oss - i allefall fram til Sør-Portugal.

Nå ligger vi midt i caledoniakanalen, Loch Ness ved Fort Augustus, det er ”Nessie” kosedyr i hver eneste butikk, og noe kan man trykke på så spiller den sekkepipe! Men Nessie selv har vi ikke sett, tror vi(?)

- Ada, John Tore, Andreas, Gert og Trygve

Marstein fyr - midtveis i Caledoniakanalen [bilder]

Selskap av Delfiner



















Bildetekst














Bildetekst













Gert i masta

Gairloch, Skotland

Vi er nå på det kjente stedet Gairloch. Ferden går utmerket og over all forventning. Bare myggen er et minus. Veldig varmt. Vi har hatt følge med "Helmax" det meste av dagen. Vi har vært innom sju sluser i dag og er nå på vei ned kanalen. Port William i morgen.

Vi møtte en seiler i dag som mente at vi har vært her for ca 10 år sida. Han visste en del om båten, men vi tror han tenker på "Origo" som er ganske lik vår båt (selvbygd der den også), for vi har jo ikke vært her før.

-Ada

Loch Ness, Skotland

Er nå i Fort August, en ordentlig turistplass (med mye høyere priser på alt), i enden av Loch Ness. Skal gå videre gjennom noen sluser i morgen. Skottland er fint, ligner mye på Norge, ikke bare med natur og rent vann, men også i det å finne på rare avgifter og høye priser, (myten om at skottene er grådige stemmer, eller man kan kanskje si det litt penere, og si de er kreative når det kommer til å finne måter å tjene penger på)

- Andreas

Caledonienkanalen, Skotland

Vi startet på Caledoniakanalen i går og overnattet i Urquharrt bay. I dag ankret vi opp ved slottet med samme navn. Vi har holdt utkikk men ikke sett Nessie

- Ada

Ørland - Bergen [første brev]

Onsdag 12 juli ankom vi Bergen etter å ha gjennomført første etappe – absolutt ikke etter målsettinga som var rolig ferd; ikke stress- mye seiling. Den ble mer preget av at det var en ren transportetappe med motvind og bare motorbruk. Ikke et seil oppe med unntak over Stadt da vi brukte jager og mesan som beroligende middel (seil oppe fører til mindre rulling). Dagene på sjøen er lange. Vi kommer seint i havn nesten hver dag og Trygve spør ennå når han våkner om hvor vi er nå- vant som han er blitt til å våkne på et nytt sted hver morgen. I dag undret han seg hvorfor vi fortsatt var i Bergen. Vi burde jo hvert i Skottland nå? Han har så rett, men det er visstnok ikke uvanlig at det er mye stress i starten for langturseilere.

4. juli kl 21.00 kastet vi loss og forlot Ørlandet - 4 dager forsinket... Andreas, Frigg (11 år, gjest) og Magnus (13 år, gjest) fikk ansvar for innkjøp og gikk nesten amokk på Mega Brekstad. Vi sliter ennå med underskudd på matbudsjettet, men vi har hatt sjokoladepudding til dessert mange ganger. Over Nordsjøen blir det derfor bare stormsuppe og kaffe. Og litt rosiner til nattmat.

Gjestemannskapet Frigg og Magnus har nå reist hjem til henholdsvis Ørlandet og Mo i Rana. De er noen historiekunnskaper rikere i tillegg til at de har lært at livet kan arte seg forskjellig fra deres eget. Vi ser og opplever mye i havner også på det menneskelige planet, sterkest inntrykk gjorde nok en sliten tysker som vi lå side om side ved i Bergen og som var veldig sinna bare vi trippa over dekket hans for å komme til egen båt. I tillegg til han som vifta med ei 4 liter whiskeyflaske og tutet i hornet sitt som ”gir den fineste lyd i verden” . Jeg for min del likte motorlyden bedre (dunk – dunke dunk- god og gammeldags). Tilbake er grunstammen med John Tore som skipper, i tillegg til Andreas, Gert, Ada og Trygve. Ingjerd kommer på i begynnelsen av september. (hvorfor det – hvorfor ikke før?)

Vi har fått værmelding fra Helge på Fjellværøy som sier at vi får frisk sørvestlig bris hele uka så ”d e bære å peis i vei, folkens!”

- Ada

Ørland - Bergen [Bilder]

Frigg, Gert, Andreas, Magnus og John Tore henger på rekka før avgang fra Ørlandet 4. juli 2006 ->

<- Det er fort gjort å bli trøtt av sjølufta. Trygve har sovna i styrhuset.

Reiserute

Vi tar ikke den tradisjonelle ruta over Atlanteren og til Karibien, men vi drar primært til Middelhavet. Mens vi planla turen hadde vi familemøte og avklarte forventingene for hver og en blant mannskapet. Det viste seg at noen må hjem til eksamen i vinter og må kanskje fly fort og billig. Turen over atlanteren blir en annen gang.

Dessuten er vi ikke spesielt glade i Klovarmt vær som trygve sier .

Foreløpig reiserute: ørland- bergen- Inverness- Caledoniakanalen — Irskesjøen - Irland - Biscaya- la Coruna- portugal – gibraltar- malaga- så tar vi det viderederfra. Vi håper på Kreta ved jueltider. Joda vi har hørt om at det kan snø og Lavente og vet hva vi går til kanskje?

Mannskapet

Her kommer litt om mannskapet. Og kanskje noen snasne bilder.

Ada - messingpike
John Tore - skipper
Gert - dekksgutt
Andreas - dekksgutt
Trygve - dekksgutt

Bilder av båten

Litt om båten

Harde fakta:
Oppkalt etter og døpt av: Ingjerd
Type: Gaffelrigget motorseiler. Båten er en sterkt modifisert modell etter tegninger av Joshua Slocums "spray". Les mer her (pdf-format)
Størrelse: 43 fot
Motor:100 hk ford 6-sylinder
Seilareal: 130 m2
Bygget: 1984-1990

Historie:
John Tore drømte om ei skute som han skulle reise jorda rundt med, men livet blir aldri slik man tenker når man er 20-25 år. For før han kom seg avgårde møtte han Ada som hadde 3 barn og med ett tok livet en annen vei. At drømmen om å seile jorda rundt skulle bli utsatt i nesten 30 år hadde han nok aldri trodd.

Men i god tro tok John Tore ivrig fatt på hammern en dag i 1984, og satte igang saga i bitteliten bygd som heter Brensholmen i Tromsø Kommune, og bygget båten i hagen. Stakkars Ada fikk ikke holde hageselskap på fire år, og hun lurte av og til på om hun var gal som var med på dette.

Men Ada har ikke angret et sekund?