Cadiz - La Coruña [trettende brev]
Vi ligger i La Coruña I Nord-Spania (Galicia) og venter på såpass vær at vi kan starte turen over Biscaya. Byen er stor og trivelig, her er det mye å se på.
Siden Cadiz har vi lagt vel 600 nautiske mil bak oss – de fleste av disse i motvind og til dels i bølgehøyder på 3-4 meter. Ikke morsomt i det hele tatt. Turen fra Porto til Vienna do Castello var et hyggelig unntak der vi seilte i varm sol og med fin vind. Og da var det deilig å slippe motorduren. Vår båt liker ikke å være seilbåt når den får vinden i nesa.
På vei inn mot Portimao på Algarvekysten, tidlig, tidlig en morgen hørte vi ei Pan–melding på VHF-en. En sveitsisk familie på tur i sin seilbåt hadde fått motortrøbbel og valgte å sende ut melding. Etter litt språkproblemer klarte vi tilslutt å finne posisjonen deres og vi snudde og taua dem inn til Portimao (se bildet). Motoren deres hadde streika i løpet av natta, så hadde de venta til morgenen før de ba om hjelp. De torde ikke ta sjansen på å greie seg med bare seil. Etter ca.1,5 timer kom også den portugisiske kystvakta og fulgte med inn til Portimao. Som takk ble vi invitert ut på restaurant. Det var et hyggelig bekjentskap. Da vi dro videre etter et par dager lå de ennå der med ødelagt motor. Vi dro - og Andreas våkna i Sagres uten jakke. Han hadde brukt den som betaling på en pub kvelden før. Sagres er verdens ende i Portugal og vi tenkte vi skulle lure oss unna neste kuling, men måtte snu etter en halvtimes stamping uten å komme av flekken. Etter hvert kom vi oss Sinnes. Vi planla å dra videre til Cascais, men like utenfor Capo Espichel forsvant kjølevannet og vi valgte å gå inn til et sted vi aldri hadde hørt om – Sesimbra. Her var det Fiesta – det ligna på 17 mai, men opptoget hadde et religiøst preg med lys og dukker som symboliserte blant annet Jesu korsfestelse. De fleste steder i Portugal og Spania har sine egne lokale helgener som de feirer årlig. Eller minnes, er vel mer riktig å si. Mye stas er det i alle fall.
Vi fant ingen feil med kjølevannet og skipperens teori er at bølgene var så høye at det ble fritt for vann under kjølen og det kom luft i systemet i stedet. I alle fall - vi har ikke hatt slike problemer siden.
Cascais var vakkert og dyrt. Foruten at det er Europas vestligste punkt, har stedet også (i følge ryktene) den høyeste konsentrasjonen av Ferrarier i Europa. Vi var der i 2 dager og skulle dra tidlig neste morgen (kl. 6.30) i følge med den norske båten Free (Risør). Andreas hoppet av her for å ta en tur innom byen Evora og Sintra. Han skulle komme etter med buss til Peniche. Det var tidlig på morgenen med fin sol og Andreas oppdaget at han hadde lagt pengene igjen i båten. Melding på mobilen til båtfolket som måtte snu. Men Andreas kom seg til Evora. Og vi så ikke mer til Free. Evora er en av Portugals vakreste byer – står det i turisguiden vår –Byen kan skryte av sjarmerende kronglete gater og en rekke enestående minnesmerker, museum som omfatter perioden fra romerne via maurerne til renessansen prakt. Byen er utpekt av Unesco til et av verdens kulturarvsteder.
Her finnes også et knokkelkapell (Capela dos Ossos). Tro det eller ei, men kapellet består av hodeskaller, lårbein og andre knokler fra omtrent 5000 munker. Dette er et minnesmerke laget av fransiskanermunkene. ”Nos ossos, que agui estamos, Pelos vossos esperamos”står det over døra. Det betyr ”Våre knokler som her ligger, venter på dine knokler”. Ja, humor hadde de disse fransiskanermunkee på 1400- tallet. Kvinner som skal gifte seg får lov til å legge igjen hårfletta si som en offergave. Vi vet lite om skillsmissestatistikken i Portugal, så vi kan ikke si om det hjelper.
Andreas dro videre til Sintra, en liten by like utenfor Lisboa.. Her befinner det seg 3 kongelige palasser, ruiner etter en maurisk slott, vakre parker og hager. Har vi forstått Andreas rett, så er dette et sted alle bør dra å se. Sigurd Jorsalfar har visstnok vært der. Det finnes hoteller der også, men hvis du ikke har penger og i tillegg har mista siste buss til Peniche, må du sove i parken. Andreas ankom s/y Ingjerd kl. 10 dagen etter.
Vi anløp landsbyen Aveiro en fin ettermiddag. Stedet er kjent for sine urteduftende strender, laguner og tradisjonelle malte båter. Det er mye vann her og det er lettest å forflytte seg med båt. Vi dro på oppdagelsesferd i gummibåten og på tilbaketuren var vi innom den lokale kjøpmannen og hans hustru og handlet mange ting. John Tore kom blant annet over et billig parti rødvin. Da handelen var over ble vi bydd på kjøpskål (et glass fortreffelig portvin).
Vi dro videre etter ei natt for anker, var innom Lexioes (ved Porto), Vienna do Castello - og så var vi i Baiona og Spania igjen og det var blitt 17 mai. Andreas reiste hjem til Norge, havrelefsa og eksamen. Så nå blir vi bare 2 ombord resten av turen. Etter at vi ankom Spania har vi blitt bordet to ganger av tollen. Siste gang var i åpent hav ved la Coruña. 3 tollere om bord, men de holdt seg på dekk og fant verken afrikanerne eller ganja, høflige var de også og stilte villig opp til fotoseansen etter papirarbeidet. Papirarbeidet i Spania og Portugal er et alvorlig og tyngende arbeid. Ofte må det flere mann til, gjerne 4 stk. En som fyller ut sjema og tre som kommer med opplysinger og kommentarer etter som papirarbeidet skrider fram. De er gjerne kledd i pistoler og batonger og tiden er ikke inne for humor.
Vi kom til Camarinas etter enda mer bølgeskvulp. Her var vi 7 dager og hørte på dårlige værmeldinger. Vi tok bussen til Santiago de compostela. Her er det en kjempestor katedral som er bygget på grunn av en tommel. Det går an å gå dit også. Da kan du starte helt nord i Spania ved grensa til Frankrike ved et sted som heter Samport. Det er ca 100 mil derfa til Santiago. Det er veldig mange som gjør det.
Nå ligger vi i La Coruña og siste oppdaterte værmelding er …Gale warning… Gale warning
Snakkes
posted by Anonym at 5/30/2007 02:42:00 p.m.
|
1 comments
