Det gode liv i Almerimar 2 (tiende brev)

Vi har vært på reise i 8 måneder nå, og vi må snart snu nesen hjemover. Vi har ligget i ro her i Almerimar siden 20. november og gleder oss nå svært til å kaste loss. Været i Middelhavet ”vinterstid” er veldig ustabilt med mye skiftende vinder. Nå har vi gode sommerdager med shorts og bading for de tøffeste. Vi planlegger å reise innom Mellilla og Ceuta – Spanias utposter på Afrikakysten. Mange skryter av disse plassene og vi er klare for nye eventyr.

Oppholdet i Almerimar har vært som en eneste lang sommerferie. Ikke like varmt alle dager, men stort sett bedre enn norske somre.

Gracias por su visita!

Jula kom og gikk med besøk av Ingjerd og Rune. Vi møtte dem i Madrid uka før jul og tilbrakte 3 dager der. Madrid er den høyeste hovedstaden i Europa. Skjønte dere den?
Byen er stor – ca 3 millioner innbyggere. Det var bare 6 plussgrader da vi var der og vi frøs.
Vi besøkte Thyssen-Bornemisza- museet (John Tores bidrag til dannelsen). Et kunstgalleri med malerier fra mange ulike tidsperioder med verker av bl a Goya, van Gogh og Picasso. Det tok mange timer å gå gjennom alle rommene. Sent en kveld besøkte vi coctailbaren Chicote som visstnok er ganske kjent blant folk i barbransjen i Europa.(Ingjerds bidrag til dannelsen). Julaften lå alle strøkne i ræksjuka, men det var ikke på grunn av besøk i cocktailbaren. Resten av jula var rolig og behagelig og vi så ingen raketter på nyttårsaften. Ingjerd fikk med seg et besøk i Malaga og Rune fikk sett både Malaga, Fuengirola, El Ejido og Almeria før han tok flyet hjem via London.

Siden har vi hatt besøk av Erna (mest kjent som mormor) og Jarl. De var her i 2 uker og fikk med seg både Almerias fantastiske Alcazaba (arabisk for borg) som ble bygd av kalifen av Cordoba ca 950, Granadas Alhambra og Albascin og de mektige katedralene i begge disse byene, pluss katolsk gudstjeneste i Murcia. Og Nerja – en liten landsby med mye keramikk.

Favorittbyen til Ada er fram til nå Granada (som mange har skjønt) og Jarls bemerkning da vi vandret i de trange gatene i den mauriske bydelen var at hvis Ulla og Brynhild hadde vært her hadde de overgått alle tidligere uttalte ovasjoner. Å kjøre med en av de små alhambrabussene er jo en opplevelse i seg selv. I de kronglete og trange gatene er det knapt plass til et kjøretøy og hvis du er gående så må du klemme deg inn til muren når biler og busser skal forbi. Men det er SÅ flott å gå! På utekafeen ved St. Nicolas` plass kan vi nyte Granadas beste utsikt. Anbefales sterkt. (Og dere på S/Y Patria kan angre på at dere bare kjørte forbi i 120 km /t (var det det?))

Erna og Ada fikk også med seg onsdagsmarkedet i El Ejido. Byen er en klondyke lignende sak. På grunn av Almerias ”Drivhuseffekt ” og økende turisttrafikk.. Byen er litt rotete og det virker som all form for bygging er fritt fram. Det samme gjelder alle drivhusene i plast. Området ligner en stor plastikørken. Det settes opp store, men enkle drivhus og når en produsent avslutter produksjonen eller flytter den til Marokko (billigere arbeidskraft) så faller liksom alt sammen fra hverandre, og vi lurer på hvor Spanias svar på Natur og Ungdom er. Plasten og reisverket ligger igjen og ingen har visst tenkt å plukke det opp.

John Tore får av og til tid til å dyrke sin lidenskap som er motorsykkelturer, og han leide seg en og dro bl a til Cabo de Gata (nasjonalpark med trollstignatur), Carthagena (gammel by fra 275 år f.kr.), lille Mijas (liten og veldig sjarmerende pueblo/landsby i nærheten av Malaga) og mektige Ronda (noen sier at det er den mest romantiske byen i Andalucia). Mange inntrykk og mye flott natur.

Innimellom disse utfluktene har vi pusset båt og nå er til og med messingen pusset (av messingpiken personlig). Bare se bildet av det nypussede kompasset.

Vi har også vært veldig aktive i de skandinaviske torsdagsmøtene som er morsomme og har en tendens til å vare til langt på natt. Vi har fått mange nye venner som vi håper å få treffe igjen.

Før vi seiler videre vil vi gratulere vår portugisiske nabo, Valentina i Stavnemoveien med vel overstått disputering og ønske Torkild (nevø og søskenbarn) lykke til med sin disputt den 23. mars. For et mot dere har!

Hilsen oss på S/Y Ingjerd